Beskrivelse
I motsetning til mer overfylte liljemalerier, gir dette lerretet mesteparten av overflaten sin til åpent vann, en vid, stille flate av lavendel, mauve og blek grønn hvor skyer og overhengende grener ser ut til å løse seg opp i myk, ubrutt farge med nesten ingen synlige penselstrøkkanter. Liljeblader samler seg bare øverst og langs de nedre hjørnene, og etterlater et bredt diagonalt bånd av tomt, disig vann som løper gjennom midten av bildet, dets overflate forstyrret av ikke mer enn en svak krusning av mørkere fiolett.
Blomstene selv er sparsomme sammenlignet med hans mer tettpakkede liljelerreter: en håndfull blomster i nedre høyre hjørne, hvite kronblader med rosa tupper og varm gul midte, og en mindre klynge øverst til høyre i samme palett, hver av dem bygget opp av noen få sikre, separate strøk snarere enn blandet farge. Malt på høyden av hans lange kampanje viet til dammen i hans egen hage, lener dette lerretet seg lenger mot atmosfære enn hendelse, mer interessert i kvaliteten på reflektert lys enn i noen blomst.
Det som gjør det distinkt innenfor serien, er nettopp denne tilbakeholdenheten: hvor mange liljemalerier fyller lerretet fra kant til kant med blader og blomster, lar Monet her vannet selv bli motivet, et disig fargefelt som oppfører seg mer som en studie av tåke eller skumring enn en hagescene. Paletten, dominert av mauve og myk oliven snarere enn de klarere grønnene og rødene i hans mer overfylte liljelerreter, gir det en kjøligere, mer kontemplativ stemning.
Den åpenheten og den stille paletten gjør maleriet uvanlig lett å leve med på en vegg: det konkurrerer aldri om oppmerksomhet slik et tett blomstret lerret gjør, i stedet lener det seg tilbake inn i et rom slik en myk grå eller lavendel vegg ville gjort, mest slående når det er plass rundt det til å la det tomme vannet puste.
