Beskrivelse
Tre høye poppelstammer reiser seg i en nesten rett vertikal rad gjennom midten av lerretet, barken malt i varme strøk av lakserosa og oker som fanger direkte sollys, mens en fjerde stamme står for seg selv til venstre, litt kortere og plassert mot en masse gulgrønt løvverk. Over dem brytes en livlig blå himmel av løse, vindblåste skyer i hvitt og blekrosa, og hver stamme bærer sin egen lille krone av blader gjengitt i strøk av blågrønt og gull i stedet for en sammenhengende løvkrone.
Under stammene fyller en tett hekk av undervegetasjon i gult og grønt horisontlinjen, og helt nederst i kanten dukker popplene opp en gang til, reflektert i en vannstripe som løper over hele lerretets bredde, deres rosa stammer gjentas som bleke vertikale striper i refleksjonen. Monet malte poppler besatt i en enkelt periode på noen få år langs en elv han vendte tilbake til gang på gang, og arbeidet fra samme sted til ulike tider på dagen og i ulike årstider, og dette lerretet er et av de solrikeste og mer høytstemte i den gruppen.
Komposisjonen er uvanlig dekorativ for å være et landskap: stammene er plassert nesten som vertikalene i en skjerm eller et tekstilstykke, mer opptatt av mønster og rytme over flaten enn av dybde eller romvirkning, en interesse som knytter denne serien til flatekomposisjoner snarere enn konvensjonelt perspektiv. Få av landskapene hans er så åpent avhengige av gjentatte vertikale elementer for å organisere hele bildet.
På en vegg leses den rytmen av stammer tydelig selv på avstand, og gir maleriet en grafisk, nesten moderne tilstedeværelse, mens de varme rosa tonene i barken holder helhetsinntrykket solrikt snarere enn strengt, noe som gjør det behagelig i et rom som ønsker lysstyrke uten overdreven blomsterdetalj.
